Ælvespeilet 16.oktober. Bokprosjekt og Digital formidling Telemark historie

Bokprosjektet Telemarks historie i tre bind, ble presentert i Ælvespeilet torsdag 16.oktober. I verket blir fylkeshistorien fra de eldste tider og fram til i dag presentert på 1200 sider. Bokverket er et resultat av innsatsen til 27 forfattere fra hele landet over fire år. Bokprosjektet, som har vært ledet av Nanna Løkka, har hatt en ramme på 12,5 millioner kroner, er det største Høgskolen i Telemark har hatt. Under lanseringen slo styreleder i Telemark historie, Lars Bjaadal, fast at prosjektet ikke er fullført før det også er digitalisert og tilgjengelig for skolen.

Prosjektet Digital formidling/læringsarena Telemark historie er et underprosjekt av bokprosjektet Telemark historie og ledet av Lovise Søyland. Målet med prosjektet er at det skal bli et nasjonalt digitalt foregangsprosjekt som tilrettelegger for elevens deltakende praksis og læring forankret i lokalhistorie. Prosjektet er innovativt i forhold til omfanget i satsningen og i forhold til hvordan teknologi tas i bruk for å støtte og legge til rette for læring.

Beckerfamiliens skjebne from Jonas Grimeland on Vimeo.

Under arrangementet på Ælvespeilet ble prosjektet presentert av prosjektleder. Det ble vist en videosnutt som er en del av et undervisningsopplegg for videregående skole og som bygger på læringsmål fra norsk og historie. Utgangspunktet for undervisningsopplegget er Jorunn Sem Fures artikkel fra bokverket, Unntaksår – Telemark i krig. I undervisningsopplegget skal elvene drøfte hvordan historiske hendelser kan ha betydning for nåtiden. Elevene skal selv arbeide med videoproduksjon og spille rollespill og fortelle samme historie fra tyskernes, kollaboratørenes og motstandsarbeidenes side. I september ble familien Beckers flukt rekonstruert ved hjelp av Mari Wiig og 4 barn fra kulturskolen i Skien. Jorunn Semb Fure artikkelforfatter og direktør for Telemark museum er forteller. Jonas Grimeland regissør og klipper i produksjonen og Vetle Vongraven fotograf. 

Vinteren 1942 nådde den tyske planmessige utryddelsen av de europeiske jøder et nytt høydepunkt. Da gjennomførtes en konferanse i Wannsee, der det ble besluttet å intensivere transportene og gjøre massedrapene i dødsleirene enda mer effektive. Også Norge kom med i folkemordets planprogram. Høsten 1942 kom klarsignalet fra Berlin til Oslo, om at alle norske jøder over hele landet skulle registreres, arresteres og deporteres. I Skien var familien Becker i faresonen.

Filmen er en del av en pilot. Et bilde på hva prosjektet kan bli.

Kokretisering av læringsstoff: Telemarksdyrkingen i kunsten

Arbeidet med å kokretisere læringsstoff fortsetter, se også innlegg under. Med utgangspunkt i artikkelen Telemarksdyrkingen i kunsten av Tommy Sørbø skal det lages en læringsressurs som inneholder bl.a videosnutter. Utstillingen Flukten fra Telemark - Telemark i Norsk kunsthistorie ved Telemarksgalleriet tar utgangspunkt i Sørbøs artikkel. Tidligere denne uken var Tommy Sørbø, filmcrew Jonas Grimeland og Vetle Vongraven og prosjektleder på plass i Telemarksgalleriet for å gjøre opptak til videosnuttene. 

En stor takk må rettes til daglig leder, Helene Brekke, ved Telemarksgalleriet. 

En av videosnuttene skal vises på boklanseringen av Telemarks historie 16.oktober.


Foto: Lovise Søyland

Konkretisering av læringsstoff: Beckerfamiliens skjebne

I pilotprosjektet: Digital formidling av Telemarks historie skal deler av læringsstoffet konkretiseres. Med utgangspunkt i Jorunn Semb Fures artikkel: Unntaksår - Telemark i krig skal det lages en læringsressurs som bl.a inneholder videosnutter. Tidligere denne uken var prosjektleder sammen med et lite filmcrew, Jonas Grimeland og Vetle Vongraven, i Skien for å gjøre opptak til en av videosnuttene.

I videosnutten forteller artikkelforfatter og direktør for Telemark museum om Beckerfamiliens skjebne. Den jødiske familien i Skien ble ikke spart for okkupasjonsmaktens unåde.Familien Beckers flukt ble rekonstruert ved hjelp av Mari Wiig og 4 barn fra kulturskolen i Skien. Petter, Johannes, Belinda, Mathias og Mari gjorde en formidabel innsats. Klesbutikken Olaf Enghs eftf. på Lie ble brukt når Fru Beckers flukt skulle gjenskapes, og trehusbebyggelsen i Snipetorp ble også brukt som location.

Astrid Hus ved Institutt for Forming og formgiving har vært svært behjelpelig med kostymer. Politiuniformen fra 1942 er leid gjennom Foreningen for levende historie. 

Videosnutten skal vises under boklanseringen av Telemark historie 16.oktober. 

Foto: Lovise Søyland